Skogens vokter

Mange tusen indianere døde da gullgravere invaderte yanomami-indianernes landsbyer dypt inne i Amazonas. Daví har fra han var 14 år stått fremst i kampen for at folket hans aldri igjen skal oppleve slike grusomheter – en kamp som langt fra er over.

Da han var barn, visste ikke Daví Kopenawa Yanomami at det fantes noen verden utenfor regnskogen. Den gang hadde Daví aldri møtt andre folkeslag og trodde at yanomamiene var de eneste som fantes i verden. Livet var godt i skogen. Lite visste han at det fantes myndigheter og mennesker som gjorde krav på den.

Problemene begynte i 1973, da Brasils myndigheter bestemte seg for å bygge veier gjennom yanomamienes land. Veiene åpnet de tidligere så utilgjengelige skogsområdene for kontakt med mennesker utenfra. Med dem kom også dødelige sykdommer.

På slutten av 1980-tallet spredte ryktene seg om at det fantes gull i området, og rundt 1989 hadde om lag 40 000 gullgravere invadert Davís hjemtrakter. Katastrofen var et faktum. Mange tusen indianere døde.

– De kom som maur. Elver ble forurenset og dyr forsvant. Svært mange døde fordi de ikke tålte sykdommene gullgraverne brakte med seg, forteller Daví i dag.

Kastet ut gullgravere

Daví overlevde, men anslagsvis hver syvende yanomami døde i løpet av et snaut tiår. De ble rammet av smitte fra ukjente sykdommer, forurensning og matmangel.

– Jeg vil fortelle verden om hva som skjedde med folket mitt for 30 år siden, slik at det ikke skal skje igjen.

Daví har nesten hele sitt liv kjempet for at katastrofen som rammet yanomami-indianerne, aldri skal gjenta seg. Som ung mann sto han i første rekke i kampen for anerkjennelse av yanomamienes land. Det var en kamp først og fremst drevet av indianerne selv og deres allierte i Brasil, men med støtte fra blant annet norske myndigheter og Regnskogfondet.

I 1992 kom gjennombruddet. Yanomamiene fikk anerkjent sitt eget territorium på 96 000 km² – et område på størrelse med Portugal – og gullgraverne ble kastet ut av området. Kampen var tilsynelatende kronet med seier.

Kampen er ikke over

I dag er trusselen fra gullgraving igjen økende i yanomamiterritoriet og yanomamienes organisasjon, Hutukara, rapporterer om økt gullgraveraktivitet.

– De er ute etter den verdifulle skogen og mineralene under jorda. Vi, fra ulike indianergrupper, må kjempe sammen. Vi må også stå sammen med dem som støtter vår kamp og som forstår at regnskogen må bestå, sier Daví.

De som presser på for å svekke urfolksrettighetene, er de samme som ønsker tilgang til ressursene i regnskogen. Det er søkt om å grave gull i mer enn halvparten av yanomamiterritoriet. Med de katastrofale følgene gullgraverbølgen på 1980-tallet fikk, er det ikke vanskelig å forestille seg at yanomamiene frykter lovforslag som vil svekke både landrettigheter og retten til selvbestemmelse. Selv er Daví blitt drapstruet, og han forteller om massakren da gullgravere angrep en yanomamilandsby og drepte 16 mennesker. Han vet at kampen er farlig, men han er ikke redd:

– Fiendene er mange, og de allierte er få, men jeg må fortsette kampen. Naturen har valgt en vei for meg. Jeg skal beskytte rettighetene våre, beskytte folket mitt og beskytte skogen.

 

Fakta om yanomami:

Dypt inne i Amazonas, på begge sider av grensen mellom Brasil og Venezuela, lever yanomamiindianerne. Med rundt 20 000 innbyggere på brasiliansk side av grensen, er yanomami Brasils største urfolksgruppe som fortsatt lever tilnærmet tradisjonelt. De lever slik de har levd i tusenvis av år.

Regnskogfondet har siden 1991 støttet yanomamienes arbeid for å sikre territoriet, få utdanning og styrke deres egen organisasjon Hutukara.

Bildetekst: Norske 14-åringer har oppgaver som handler om lekser og husarbeid. Daví Kopenawa Yanomami fikk i oppgave å redde folket sitt. Nå er han mer urolig enn på lenge.